Om lenkene: Malene vi lenker til på Etsy er våre egne produkter, laget av FjordPlanners. Altos tjener penger hvis du kjøper dem. Kalkulatoren og tipsene på siden kan du bruke uten å kjøpe noe.
Sist oppdatert 25. oktober 2026.
Et husholdningsbudsjett setter du opp slik: skriv ned netto inntekt per måned, legg inn faste og variable utgifter, sett av sparing først, og se hva som er igjen. Er resultatet negativt, må du kutte eller øke inntekten. Kalkulatoren under regner det ut på et minutt, og lenger ned finner du to utfylte eksempler.
Budsjettkalkulator
Fyll inn inntekt og utgifter
Tallene du fyller inn blir ikke sendt noe sted og lagres ikke. De finnes bare i nettleseren din mens du har siden åpen.
Slik setter du opp budsjettet i seks steg
- Finn netto inntekt. Det er det som faktisk kommer inn på kontoen etter skatt: lønn, barnetrygd, stønader og eventuell utleie. Bruk ikke brutto.
- Hent tall fra de tre siste månedene. Gå gjennom kontoutskriftene og sorter utgiftene i kategorier. Det er enklere enn å gjette, og det er her de fleste oppdager abonnementer de har glemt.
- Skill mellom faste og variable utgifter. Faste utgifter har du lite kontroll over på kort sikt. Variable utgifter er der du finner handlingsrom.
- Regn om årlige utgifter til månedsbeløp. Bilforsikring, tannlege, ferie og julegaver deler du på 12 og setter av hver måned (se tabellen under).
- Sett av sparing først. Legg inn sparing som en fast post, ikke som det som blir til overs. Opprett en automatisk overføring på lønningsdagen.
- Se hva som er igjen. Er det mer enn null, fordel det på buffer, mål eller litt fritid. Er det under null, kutt i de variable utgiftene eller se på de største faste postene.
Typiske utgiftsposter i et norsk budsjett
Tabellen viser postene de fleste trenger, og omtrentlige andeler av netto inntekt. Andelene er veiledende. Bor du sentralt, ligger bolig høyere. Har du bil, ligger transport høyere.
| Post | Hva som hører med | Veiledende andel |
|---|---|---|
| Bolig | Husleie eller avdrag og renter, felleskostnader, eiendomsskatt | 25–35 % |
| Strøm og avgifter | Strøm, nettleie, kommunale avgifter, brøyting | 3–6 % |
| Mat og drikke | Dagligvarer, kantine, take away | 12–18 % |
| Transport | Månedskort eller drivstoff, bompenger, bilforsikring, årsavgift, service | 5–15 % |
| Forsikringer | Innbo, reise, ulykke, liv | 2–4 % |
| Mobil og internett | Mobilabonnement, bredbånd, strømming | 2–4 % |
| Klær og personlig pleie | Klær, sko, frisør, hygiene | 3–5 % |
| Fritid og abonnement | Trening, hobbyer, kino, restaurant | 4–8 % |
| Helse | Tannlege, fastlege, medisiner, briller | 1–3 % |
| Sparing | Buffer, boligsparing, fond, pensjon utenom jobb | 10–20 % |
Vil du sammenligne med noe mer enn tommelfingerregler, kan du sjekke SIFOs referansebudsjett. Det viser hva en gjennomsnittlig husholdning typisk bruker på mat, klær, fritid og andre forbruksposter, delt etter husholdningstype.
Eksempel: enkeltperson med 32 000 kr i måneden
Her er et budsjett for en som bor alene og tjener 32 000 kroner netto. Tallene er eksempler, ikke fasit.
| Post | Per måned | Andel |
|---|---|---|
| Bolig (leie eller lån og felleskostnader) | 11 500 kr | 36 % |
| Strøm og kommunale avgifter | 1 300 kr | 4 % |
| Mobil og internett | 800 kr | 2 % |
| Mat og drikke | 4 500 kr | 14 % |
| Transport (kollektivt, sykkel, litt bil) | 1 800 kr | 6 % |
| Forsikringer | 600 kr | 2 % |
| Klær og personlig pleie | 1 200 kr | 4 % |
| Helse | 400 kr | 1 % |
| Fritid og abonnement | 2 500 kr | 8 % |
| Ferie, gaver og annet | 1 700 kr | 5 % |
| Sparing | 5 000 kr | 16 % |
| Sum utgifter | 31 300 kr | 98 % |
| Igjen | 700 kr | 2 % |
Etter at sparing er trukket fra, har budsjettet 700 kr igjen. De pengene er en liten buffer for uforutsette utgifter. Hvis de ikke brukes, flytter du dem til sparing eller til ferie.
Eksempel: familie på tre med 62 000 kr i måneden
To voksne og ett barn i barnehage, med bil og lån. Husholdningens samlede netto inntekt er 62 000 kroner.
| Post | Per måned | Andel |
|---|---|---|
| Bolig (lån/leie og felleskostnader) | 19 000 kr | 31 % |
| Strøm og kommunale avgifter | 2 800 kr | 5 % |
| Mat og drikke | 9 500 kr | 15 % |
| Transport (bil, drivstoff, bompenger) | 5 500 kr | 9 % |
| Barnehage og SFO | 3 000 kr | 5 % |
| Forsikringer | 1 800 kr | 3 % |
| Mobil og internett | 1 400 kr | 2 % |
| Klær og personlig pleie | 2 200 kr | 4 % |
| Helse | 1 000 kr | 2 % |
| Fritid og abonnement | 3 000 kr | 5 % |
| Ferie, gaver og annet | 2 800 kr | 5 % |
| Sparing | 7 000 kr | 11 % |
| Sum utgifter | 59 000 kr | 95 % |
| Igjen | 3 000 kr | 5 % |
Her er 3 000 kr igjen. Pengene bør gå til bufferen, for dukker det opp en uventet regning på 4 000 kroner, må den ellers tas fra «Ferie, gaver og annet» eller fra sparingen. Derfor lønner det seg å ha en buffer på en egen sparekonto.
Årlige utgifter: del på 12
Det som ødelegger flest budsjetter er ikke maten eller husleien, men utgiftene som kommer ett par ganger i året. Regn dem om til en månedlig sum og sett av pengene på en egen konto.
| Utgift | Per år | Sett av per måned |
|---|---|---|
| Bilforsikring og årsavgift | 9 600 kr | 800 kr |
| Ferie | 24 000 kr | 2 000 kr |
| Jul og gaver | 6 000 kr | 500 kr |
| Tannlege og briller | 3 000 kr | 250 kr |
| Vinterdekk og service | 4 800 kr | 400 kr |
Budsjett mot faktiske tall
Et budsjett er en plan, og planen blir først nyttig når du sammenligner den med virkeligheten. Sett av ti minutter i uken, for eksempel søndag kveld:
- Gå gjennom kontoutskriften og sorter utgiftene i samme kategorier som i budsjettet.
- Skriv budsjettert beløp, faktisk beløp og avvik side om side.
- Se på poster som avviker mer enn 10 prosent. Er det en engangshendelse eller et mønster?
- Justér budsjettet etter en til to måneder. Er matbudsjettet for lavt, hjelper det ikke å late som.
Etter tre måneder har du nok data til å lage et budsjett som stemmer. Du ser også hvor du lett kan kutte uten at det merkes, for eksempel strømmetjenester du ikke bruker. Når budsjettet er på plass, kan du bruke det til å betale ned gjeld raskere. Se vår guide om nedbetaling av gjeld med snøball- og skredmetoden.
Hvor mye bør du spare?
En enkel modell er 50/30/20: 50 prosent til nødvendige utgifter, 30 prosent til ønsker og 20 prosent til sparing og ekstra nedbetaling av gjeld. I Norge er bolig ofte så dyr at 50 prosent ikke strekker til, så bruk modellen som retning og ikke som regel. Det viktigste er at sparingen er en fast post, og at du først bygger en buffer som dekker tre til seks måneders utgifter.
Ferdige maler i regneark
Vil du slippe å lage oppsettet selv, har FjordPlanners laget et norsk budsjettregneark med månedsoversikt, utgifter mot budsjett og sparemål. Det passer i Excel og Google Regneark.
Budsjettregnearket er det norske budsjettregnearket. Malpakken samler flere norske økonomimaler.
Vanlige spørsmål
Hvor mye bør jeg spare hver måned?
En vanlig tommelfingerregel er å sette av minst 10 til 20 prosent av nettoinntekten. Start med det du klarer, selv om det bare er 500 kroner, og sett opp en fast overføring på lønningsdagen. Bygg først en buffer på tre til seks måneders utgifter.
Hva er forskjellen på fast og variabel utgift?
Faste utgifter er omtrent like hver måned, for eksempel husleie, forsikring og abonnement. Variable utgifter svinger, for eksempel mat, drivstoff og klær. Budsjetter faste utgifter med eksakt beløp og variable utgifter med et gjennomsnitt fra de siste tre månedene.
Hvordan budsjetterer jeg med uregelmessig inntekt?
Bruk den laveste månedsinntekten de siste 6 til 12 månedene som utgangspunkt, og la det som kommer over gå til buffer og sparing. Da dekker budsjettet de dårligste månedene.
Hvor finner jeg et referansebudsjett for hva en husholdning kan bruke?
Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet utgir et referansebudsjett for typiske forbruksutgifter, delt etter husholdningstype. Sjekk SIFOs referansebudsjett for å se om matbudsjettet og klesbudsjettet ditt ligger realistisk.
Trenger jeg en app, eller holder et regneark?
Et regneark holder for de aller fleste. Det viktigste er at du fører inn utgiftene jevnlig og sammenligner med planen. Nettbanken din kan sortere utgifter etter kategori, og det sparer deg for mye manuelt arbeid.
Flere guider om privatøkonomi finner du i kategorien Hjem og økonomi.